TONO vil kreve kommunene for penger

Organisasjonen TONO som ivaretar økonomiske og juridiske rettigheter til artister her i landet vil nå kreve kommunene for penger hvis de kommuneansatte hører på radio i arbeidstiden. Det er etter en avtale med Kommunenes Sentralforbund (KS) og TONO at dette skjer.

Jeg har muligens en liten forståelse for dette kravet hvis det gjelder et fellesanlegg som distribuerer musikken rund til alle kontorene i diverse kommunehus/rådhus etc. men hvis man skal begynne å kreve inn penger fordi en ansatt har med seg en liten radio hjemmefra for å høre på på jobben går det litt for langt.

I tillegg er det også viktig å huske at TONO fra før krever penger fra radiostasjonene for at de skal få lov til å spille musikk, så dette blir egentlig en dobbelt innkrevning av det samme produktet. For først skal TONO ha fra radiostasjoene som spiller musikken, deretter krever de penger fra lytterne, i dette tilfellet kommunene.

Jeg synes dette egentlig blir litt merkelig, for det burde da være radiostasjonene som skulle fremsatt slike krav ovenfor kommuner som spiller av på felles anlegg og at TONO da heller kunne kreve mer fra radiostasjonene. Slik fungerer det i hvert fall når det gjelder TV-kanaler og visning på storskjermer i puber etc.

Men TONO vil ikke stoppe der. Også små og store bedrifter vil TONO kontakte for å få i stand avtaler om at bedriftene må betale for at de ansatte skal få lov til å høre på radio i arbeidstiden.

Det er i Nationen jeg fant denne saken


Kommentarer:
Postet av: Jarle Petterson

Som du skriver, avgrenses ikke TONO-kravet til kommunesektor alene, og fenomenet er ikke av helt ny dato. For noen år siden mottok min egen arbeidsplass (i privat sektor), med skarve 400 ansatte, tilsvarende krav. Et krav jeg besvarte med redegjørelse for selskapets fravær av internradio, webcasts (dette var før podcastenes inntreden) eller annen auditiv distribusjon. Det kom ikke flere henvendelser fra TONO-hold, og jeg avskrev tildragelsen som et ærlig(?) forsøk.Selv TONO har nok fått føle de skjerpede kravene til inntjening.

08.12.2005 @ 01:04
URL: http://blogg.differendum.com
Postet av: Knut Stian Olsen

Man kan spørre seg hvor TONO egentlig vil stoppe. Det er svært kort vei fra å kreve inn penger fra småbedrifter til å gjøre det samme fra privatpersoner.

08.12.2005 @ 02:08
URL: http://knutstianolsen.weblogg.no
Postet av: belgarat

Det er mye interresant lesing i TONO-nytt. Det virker som om TONO mener i fullt alvor de skal kreve inn penger i veldig mange andre (absurde) sammenhenger (frisører, taxier, o.l.).Og da må man jo spørre seg selv; hvilken produkt får du når frisøren har radioen på? Vil du komme tilbake senere for å høre på radioen? Gir det deg noen merverdi å måtte høre på indisk popmusikk eller reklamer på p4?Denne organisasjonen (og store deler av bransjen generelt) har nå forlatt jordet og er godt uti ødemarken.

08.12.2005 @ 02:10
URL: http://void.hn.org/
Postet av: Conad

Dette høres helt tullete ut. Spiller man plater for ansatte eller kunder forstår jeg kravet, men radiosendinger er kringkastet materiale som alle kan lovlig og gratis lytte til.At NRK, P4 og andre må betale til TONO er greit, men å kreve penger for samme tjeneste igjen blir for drøyt (og vi betaler alle for radiosendingene i form av å lytte til reklame eller lisenspenger - for de av oss som betaler TV-lisens ihvertfall).

08.12.2005 @ 08:15
Postet av: Martin

Så utrolig teit. betale 2 ganger for samme tjeneste? Skjønner ikke engang at det kan være lovlig.

08.12.2005 @ 11:44
URL: http://www.martindrange.abcblogg.no
Postet av: Trond

Men TONO vil ikke stoppe der. Også små og store bedrifter vil TONO kontakte for å få i stand avtaler om at bedriftene må betale for at de ansatte skal få lov til å høre på radio i arbeidstiden.Jeg er meget spent på hvordan de skal få gjennomført denne uten at det bryter med personvernslover.

09.12.2005 @ 18:04
URL: http://trond.weblogg.no/
Postet av: Stein Morten Mortensen

Hvilken hjemmel ligger til grunn for TONO`s virksomhet? Svar: Med hjemmel i lov av 9. april 1965 om avgift til Det norske komponistfond, har Kulturdepartementet gitt bevilling til TONO til å drive mellommannsvirksomhet ved oppkreving av vederlag til opphavsmannen for lydfesting og offentlig fremføring av musikkverk. Hver enkelt opphavsmann er gjennom åndsverkloven § 2 gitt en enerett til å råde over sine åndsverk.Hvordan kan fremføringen være offentlig når vi spiller musikk i vår egen bedrift? Svar: Hver enkelt opphavsmann er, som nevnt, gjennom åndsverkloven § 2 gitt en enerett til å råde over sine åndsverk. Eneretten innebærer blant annet at musikkverk ikke kan framføres offentlig uten tillatelse fra opphavsmannen. Høyesterett har i Rt 1953 s 633 sagt at også fremføringer i bedrifter er offentlige, når bedriften har et visst antall ansatte. I Norge har denne grensen i praksis ligget på 30 ansatte. TONO forvalter eneretten på opphavsmennenes vegne, med grunnlag i individuelle forvaltningskontrakter, samt gjensidighetsavtaler med TONO-selskapene i andre land. Klarering fra TONO er således nødvendig før musikk kan fremføres offentlig.Hvordan er tariffen fastsatt? Svar: Tariffen fastsettes av TONO. Vederlaget beregnes ut fra det antall ansatte i bedriften som potensielt har mulighet for tilgang til mekanisk musikk. Vederlagets størrelse er absolutt og påvirkes ikke av brukens hyppighet. Det er heller ikke avgjørende hvorvidt de ansatte lytter på samme sted til samme tid. Har man en tillatelse fra TONO kan man dermed bruke det beskyttede repertoaret i ubegrenset omfang, forutsatt at bruken er dekket av gjeldende tariff.Er denne tariffen ny? Svar: Dagens tariff er i prinsippet den samme som ble fremforhandlet med Norsk Industriforbund i 1954. Det er imidlertid tatt høyde for den mer fragmenterte karakter musikkframføringen har fått med utviklingen av ny teknologi. Relativt sett er derfor dagens vederlag om lag 25% lavere enn prisene man kom fram til i ?54. TONOs tariffer ligger nær gjennomsnittet for land det er naturlig å sammenligne seg med, i første rekke de nordiske.Skal vi oppgi antall ansatte eller årsverk?Det er antall ansatte som skal oppgis selv om mange kanskje bare jobber deltid.Må jeg betale vederlag til TONO selv om jeg har betalt Kringkastingsavgiften?Stortinget har bestemt at kringkastingsavgiften skal brukes til å finansisere NRKs drift og utvikling. Rammevilkår for NRK som allmennkringkaster fastsettes av Stortinget. TONO-vederlaget må derfor betales uavhengig av Kringkastingsavgiften.Hva er forskjellen på GRAMO og TONO?TONO representerer KOMPONISTER, TEKSTFORFATTERE og MUSIKKFORLAG på det samme området. I tillegg forvalter TONO ideelle rettigheter for sine medlemmer og kopieringsrettighter gjennom Ncb. Gramo fordeler oppkrevet vederlag til UTØVERE og PRODUSENTER for kringkasting og annen offentlig fremføring. Vi bruker musikk bare av og til. Må vi betale da også?Så lenge de ansatte har mulighet for tilgang til musikk i arbeidstiden må det betales vederlag.Hvorfor får vi tilsendt dette?Mange norske bedrifter, organisasjoner og institusjoner bruker musikk i sin daglige virksomhet uten at de nødvendigvis er klar over at slik bruk krever tillatelse fra opphavsmannen. TONO og Microfon kontakter derfor nå 100.000 bedrifter for å høre om dere har tatt i bruk musikk siste tiden.Hva er ?mekanisk musikk??Mekanisk musikk er i praksis alt annet enn ?live?-musikk. Uansett om musikken brukes i hoteller, kirker/gudstjenester, restauranter, showrom, butikker, fjernsyn, radio, revy, på konserter, på PC, på skip, i buss eller på fester, må brukeren hente inn samtykke og betale vederlag til TONO. Det samme gjelder for firmaer som bruker ?ventemusikk? på telefon.Hva er TONO-vederlaget?Å komponere og forfatte musikk er å skape et verk som siden er opphavsmannens eiendom. Han eller hun har selv rett til å bestemme hvor, når og hvordan verket skal brukes. Dette er vedtatt i 'Lov om opphavsrett til åndsverk' av 12. mai 1961,sist endret ved lov av 23. juni 1995. Det eneste unntaket er når opphavsmannen har vært død i mer enn 70 år. Da kan verket brukes fritt.Uansett om musikken brukes i hoteller, restauranter, butikker,fjernsyn, radio, revy, på konserter, skip, buss eller fester,må brukeren hente inn samtykke og betale vederlag. TONO er den eneste organisasjonen i Norge som kan gi tillatelse til offentlig fremføring av musikk på rettighetshavernes vegne.Hvem skal betale? Den som er ansvarlig arrangør for musikkfremføringen må innhente samtykke fra TONO og betale vederlag. Dette gjelder ved fremføring av både norsk og utenlandsk musikk og uansett om musikken fremføres 'live' eller mekanisk. Ansvarlig arrangør er den person, bedrift eller organisasjon som byr på musikk offentlig. Det er viktig å huske at musikkfremføring i foreninger, klubber, o.l. også regnes som offentlig. Det eneste musikklokale som kan sies å gå helt fri er ditt eget hjem.Ta alltid kontakt med TONO på forhånd for å få samtykke til offentlig fremføring av musikk. Når du har fått samtykke bestemmer du repertoaret selv.Du betaler vederlag til komponister og tekstforfattere - ikke avgift som tilfaller TONO. TONO-vederlaget er ingen statlig avgift. Pengene som blir innbetalt til TONO går til komponistene, tekstforfatterne og musikkforlagene etter et nøye innarbeidet avregningssystem. Etter regler og der hvor det er praktisk mulig, skal arrangøren sende oppgave til TONO over hvilke verk som er fremført. Oppgavene gir oss en samlet oversikt over antall fremføringer for hvert musikkverk. Dette danner grunnlaget for avregning til rettighetshaverne, både i Norge og utlandet. Vederlagene blir fordelt individuelt til komponistene, tekstforfatterne og musikkforlagene.Service til alle som bruker musikk Det er enkelt å få samtykke fra TONO. Vi har representanter i alle kommuner. I landdistriktene kan du ta kontakt medl ensmannen og i byene politikammeret. Vi har dessuten reisende inspektører som informerer om og kontrollerer bruken av musikk i hele Norge. Du kan ringe, skrive eller komme innom. Vi gir deg samtykke og forteller deg hvor mye du skal betale for å bruke musikken.Hos TONO holder også NCB, Nordisk Copyright Bureau, til - som gir deg samtykke til innspilling av plater, CD, film, video,m.m. Lettvint for deg som skal benytte musikk i ulike sammenhenger.Betaler dere allerede TONO-vederlag?Det er viktig at vi har så korrekt informasjon som mulig om deres firma. Vi ber dem derfor returnere skjemaet i utfylt stand selv om dere allerede betaler TONO-vederlag. Pass på å få med eventuelle endringer ? og da særlig om dere har tatt i bruk ventemusikk på telefon og bruk av musikk i show room/møterom.Hva menes med show room?Med show room menes her både møterom, kunderom og ?tradisjonelle? show room hos f.eks agenter og importører.Hva skal vi betale for møterom/kunderom?Hvis dere har møterom med mulighet for tilgang til musikk ? f.eks. en radio, TV eller en bærbar pc e.l. ? betales det kr. 867,- pr år pr enhet (dvs pr. møterom/kunderom) selv om utstyret for avspilling av musikk kun unntaksvis er i bruk.Hva er TONOs tariffer for musikkbruk?For detaljert oversikt over TONOs tariffer se: http://www.tono.no/page?id=3

17.12.2005 @ 21:11
URL: http://www.microfon.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/473438