WTO fortsetter

Jeg vil gjerne fortsette med å skrive om de pågående WTO-forhandlingene. Jeg har skrevet om dem før, men ser ingen grunn til å la det ligge med det jeg har skrevet. Her kommer en artikkel i Nationen i sin helhet:

---

Nå begynner det å bli alvor i landbruksforhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). EU la tirsdag ettermiddag fram et tilbud som vil få store konsekvenser for norsk jordbruk, dersom det blir vedtatt.

EU står nærmere norske interesser enn USA, Brasil, India og andre i WTO-dragkampen. Det skal derfor hardt arbeid til for Norge og de allierte i gruppa G10, hvis en WTO-sluttpakke skal ende særlig bedre enn det EU kommer med.



- Smertelig for Norge


EU går inn for å kutte «gul støtte» (det vil si direkte støtte til produktene) med 65 prosent for seg selv og Norges G10-allierte Japan, 55 prosent for USA og 45 prosent for øvrige i-land, inkludert Norge.

EU la også fram forslag om reduksjoner i tillatte tollsatser, noe som også blir svært alvorlig for Norge - som er avhengig av til dels svært høy toll for at bøndene skal få inntekter til å leve med.

- Kuttene EU foreslår, er betydelige for Norge, men vil smerte mindre for EU selv.

Det slår konstituert forskningsdirektør Sjur Spildo Prestegard ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) fast.

Går på målprisene løs


- 45 prosent kutt i «gul» støtte betyr at du må redusere de norske målprisene i størrelsesorden opp mot 35 prosent. Og/eller å redusere omfanget av produksjon, sier han.

Spildo Prestegard minner om at det allerede ligger i kortene at Norge skal fase ut eksportstøtten på ost.

- Det betyr at om lag 10 prosent av den norske melkeproduksjonen må vekk. Det betyr at man samtidig oppfyller noen av kuttene i gul støtte, påpeker han.

En annen mulighet til å tilpasse seg kravet om kutt i gul støtte, er rett og slett å fjerne systemet med målpriser. Da vil gul støtte etter dagens definisjoner bli tilnærmet null.

- Fjerner du systemet med målpris på flere produkter, slik det nå skjer med fjørfekjøtt, blir den gule støtten null. I prinsippet er nesten hele gule støtten forskjellen på norsk målpris og verdensmarkedspris, sier han.

- Men det er usikkerhet om den muligheten vil forbli der i den framtidige avtalen, legger forskningsdirektøren til.

- Lettere for EU


- EU kan lettere tilby dette, fordi omleggingen av deres støtte i denne retningen langt på vei ligger inne i allerede vedtatt politikk. For Norge vil det smerte mer, fordi vi må tilpasse oss i en situasjon der vi ligger høyt i gul støtte i forhold til dagens tillatte nivå, sier Spildo Prestegard.

Den maksimale støtten i «gul boks» for Norge er etter dagens avtale 11,4 milliarder kroner. Nå er vi oppe i nesten 11 milliarder.

- Hva skjer for bonden hvis målprisene forsvinner?

- I utgangspunktet ikke noe dramatisk. Du kan fortsatt tenke deg at det er mulig å holde samme pris som før. Utviklingen i tollsatsene blir avgjørende, forklarer Spildo Prestegard.

Derfor kan Norge bli hardt rammet av forslag til kutt i tollsatser, som også ligger i forslagene fra både EU, USA og andre.

- Tollsatsene vi har lov til å bruke i dag, gir en viss overbeskyttelse. På en del varer kan du kutte tollen med 20-50 prosent uten at det skjer noe. Andre produkter vil få prisen presset ned med bare ti prosents kutt, sier han og konkluderer:

- Forslagene til tollkutt vil presse prisene i Norge ned på mange varer.

Kort sagt vil inntektene til norske bønder gå ned.

---


- Skriver altså Nationen. Det som ser ut til å gå Nationen og de "forskerne" som har uttalt seg hus forbi er det faktum at denne avtalen vil hjelpe bønder i u-landene, dvs bønder i den fattige delen av verden, ut av mange av de problemene disse landene i dag står ovenfor, nemlig markedsadgang.

- Det er helt avgjørende for disse landene at de kan slippe til ved de rike landenes bord for å få solgt sine produkter. Og norske bønder er i mine øyne underordnet i den sammenheng.

- Jeg stiller meg også det spørsmålet: Er det viktigere for oss i Norge å gjøre alt for å ta vare på et hvilket som helst lite småbruk rundt omkring i landet enn å vise solidaritet med de aller fattigste her i verden og gi de tilgang til våre markede?

- Nei det er det selvsagt ikke (selvsagt for meg) for det er viktigere i en global sammenheng å hjelpe de som er dårligere stilt enn oss selv. For som jeg har skrevet tidligere; de fattige kan ikke fortsette å leve av nødhjelp/sosialhjelp fra oss rike i all evighet. De må kunne få leve av det de klarer å produsere, og i så måte er det svært gledelig at WTO-forhandlingene har tatt den retningen de har tatt.

- Så nå er det bare å håpe på at selv Senterpartiet innser at verden er litt større enn småbruket i det indre østland


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/282968