Ja til atomkraft

Det viktigste problemet med tradisjonelle kjernekraftverk er at brenselet som brukes er i stand til å opprettholde en kjernereaksjon av seg selv. Da er det alltid en fare for at reaksjonen skal komme ut av kontroll og løpe løpsk.

I en akseleratordrevet kjernereaktor basert på thorium, er ikke brennstoffet i seg selv fissilt, eller i stand til å opprettholde en kjernereaksjon av seg selv. For å drive kjernereaksjonen, må thoriumet bombarderes av en protonstråle. Thoriumkjernene som treffes, omdannes til uran-233. Energien som oppstår når dette uranet spaltes videre, er nok til å drive partikkelakseleratoren, og samtidig gi et solid energioverskudd som kan omdannes til strøm. Stanser du protonstrålen, stanser kjernereaksjonen umiddelbart. Derfor kan ikke reaksjonen løpe løpsk, som i et vanlig kjernekraftverk.


Uegnet til å lage atomvåpen

Thoriumreaktoren er også uegnet til å lage materiale til atomvåpen, i motsetning til tradisjonelle atomkraftverk. Først og fremst fordi små mengder uran-232 produseres i reaktoren. Uran-232 er svært radioaktivt og meget vanskelig å håndtere. I de små mengdene som dannes i reaktoren vil det ikke være problematisk, men å bruke teknologien til å fremstille uran til våpenproduksjon vil det i praksis ikke være noe poeng i. Thoriumreaktoren kan heller ikke brukes til å produsere plutonium. Plutonium-239 er en av bestanddelene i restavfallet i tradisjonelle atomkraftverk, og kan brukes til å lage atomvåpen.


Atomavfall som brensel

Thoriumreaktoren kan være en løsning også her, fordi protonstrålen som driver reaksjonen kan brukes til å transmutere plutoniumkjerner: Protonene fra aksleratoren produserer nøytroner i blyet rundt thoriumet i raktoren. Det er disse nøytronene som forvandler thorium til uran, og som også spalter uranet og plutoniumet (om man også har lagt Plutoinum inn i reaktoren), og gir energi. Derfor har det også blitt foreslått å bygge nye thoriumreaktorer ved siden av de gamle, mer farlige uranreaktorene – så får man kvittet seg med plutoniumavfallet med det samme.


Kilde: Forskning.no

---

Bør vi da her i Norge bygge reaktorer basert på denne teknologien og dette thoriumet? Svaret på det er etter min mening et definitivt JA. Ja vi bør bygge reaktorer basert på thorium, vi bør ikke la denne muligheten gå fra oss.

En ting er å være best i verden på renseanlegg til gasskraftverk, enda viktigere vil det være å være verdensledende på miljøvennlig atomkraft. Denne enestående muligheten er for stor til at vi kan la den gå fra oss. Desverre er det bare Frp's Ketil Solvik-Olsen som foreløpig har sagt seg positive til et slikt atomanlegg og har sendt en interpellasjon til olje og energiminister Odd Roger Enoksen.

Men skuffende nok har Enoksen så langt vært avvisende. Passivt og tafatt synes jeg det er av energiministeren. Her har vi en enestående mulighet til å kunne løse verdens energibehov i ca 50000 år - femtitusen år - frem i tid og det på en miljøvennlig og sikker måte og så er energiministeren avvisende?

Skjerpings Enoksen...

Kommentarer:
Postet av: Emil

Thorium er veldig spennende som energikilde, men det er fortsatt ikke forsket nok på dette området i min mening. Man har nettop klart å i det hele tatt få det nogenlunde økonomisk effektivt. Man må også huske på at man ikke bare kan bygge alt for mange atomkraftverk. Riktignok får avfallsstoffene bare en halveringstid på noen hundre år, men det er fortsatt lenge nok til at det kan hopes opp.

10.11.2006 @ 22:48
URL: http://nnetwork.net/
Postet av: Knut Stian Olsen

Jeg burde vel kanskje presisert at det er forskningsreaktor basert på thorium jeg mente med innlegget :O)

11.11.2006 @ 00:13
URL: http://knutstianolsen.weblogg.no
Postet av: Frank

Jepp, nye typer atomkraftverk er nok veien vi må gå. Verden trenger energi, og andre teknologier som er effektive nok har vi ikke ennå.Når det gjelder avfallsproblematikken så sier motstanderene at vi må lagre avfallet i tusenvis av år.Kanskje ikke. Om 100 år er det muligheter til at vi har kommet opp med løsninger på å utnytte det som nå er avfall videre.Men som alle andre så vil så klart ikke jeg heller ha et slikt, eller andre typer kraftverk, som nabo. :)

11.11.2006 @ 14:41
URL: http://rambol.no/

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/2666596