Nordmenn overlatt til seg selv i utlandet

Faren til Rahila Iqbal, Azhar Iqbal, sitter i Pakistan uten lov til å reise hjem. Han risikerer å måtte bli i Pakistan i 3 - 6 år. Så lang tid kan det nemlig ta før saken hans kommer opp for retten. Han har ingen ting å leve av i Pakistan og han kan heller ikke forsørge barna sine som han har her i Norge. Likevel sier den norske staten nei til hans bønner om økonomisk hjelp mens han venter på at saken skal komme opp for retten.

 

Det er helt hårreisende at den norske stat mener at norske statsborgere bare kan seile sin egen sjø og være overlatt til seg selv om man av en eller annen grunn kommer ut for vanskeligheter når man er utenlands.

Staten har stoppet trygden hans fordi han befinner seg utenlands og hverken sosialkontoret eller utenriksdepartementet kan hjelpe ham i utlandet. Hva er dette for noe tøv? Kan ikke norsk UD hjelpe norske statsborgere som er utenlands og har kommet i en vanskelig situasjon?

 

Man kan mene hva man vil om Iqbal-saken, men faktum er at mannen er uskyldig inntil motsatte er bevist. Han har fire barn her hjemme i Norge og han er norsk statsborger. Barna til Azhar Iqbal lever av sosialhjelp her hjemme i Norge ettersom all stønad/hjelp til faren har opphørt. Enhver annen etnisk nordmann ville både ha forventet og krevd å få hjelp av staten. Og Azhar Iqbal er nordmann så god som noen.

 

Denne saken er dessverre ikke enestående i så henseende. Det er ikke lenge siden terroranslaget i Sharm el Sheik hvor nordmenn ikke fikk den støtten de trengte fra UD for å kunne komme seg hjem. Og for ca 1 1/2 år siden kunne vi lese i avisene om Einar Andreassen som sitter fast på Filippinene og heller ikke blir hjulpet av staten.

 

Jeg mener det er helt utrolig så firkantet systemet er her i landet for å hjelpe borgere i vanskeligheter utenlands. Det burde vært en selvfølge at nordmenn som havner i vanskeligheter utenlands og ikke har mulighet til å hjelpe seg selv skal få all den nødvendige hjelpen de trenger.

Jeg mener selvsagt ikke at alle som kommer borti problemer skal ha krav på økonomisk hjelp/kompensasjon, men det må være lov til å bruke hue og bruke skjønn, også for de som jobber i norsk utenrikstjeneste. Det bør være slik at man får den hjelpen som er nødvendig når man trenger den.

 

kilde: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=221982 (Andreassen-saken)

kilde: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=106634 (Azhar Iqbal-saken)

 

Ps: Jeg tar kun en konstruktiv debatt. Alle andre "idiotinnlegg" vil bli slettet...


Kommentarer:
Postet av: Knut Stian Olsen

Vidar:Det står ganske tydlig at "idiotinnlegg" blir slettet, så hvis du ikke har noe å bidra med annet en oppgulp kan du heller la være!

11.08.2005 @ 16:37
URL: http://knutstianolsen.weblogg.no
Postet av: Odd Bovim

Her er jeg i grunnen enig. Det er nå en gang slik at når et land har gitt en person statsborgerskap, har man godtatt å ta et ansvar for dette, også med de dumme tingene borgeren gjør. Kanskje betyr dette at man må være mer forsiktig med å gi statsborgerskap, kanskje ikke. Uansett betyr det i hvert fall at våre borgere i utlandet har rett på hjelp, også når de gjør dumme ting. Personlig tillater jeg meg å tro at staten hadde vært mer fleksibel, og folk flest mer sjokkert, hvis den norske statsborgeren hadde hett Jan Ola Johansen, men det kan være jeg som er fordomsfull. Samtidig bør det imidlertid påpekes at det er forskjell på en som ikke får komme hjem på 3-6 år, og en som krever å bli hentet hjem på statens regning en uke før fordi ham er blitt redd. Det finnes grenser for statens ansvar, og disse bør ikke utvides for mye. God kveld.

11.08.2005 @ 23:32
URL: http://odd.blogg.no
Postet av: ronny

håper staten legger seg på en litt mere hjelpende linje for nordmenn som sliter i utlandet, så kan vi dra på en ny tur uten å være så redde for at vi ikke skal klare å ta oss hjem!

12.08.2005 @ 01:41

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/171670