Trond Giske og kulturvennene hans

- Den rødgrønne regjeringens merkverdige og lite gjennomtenkte (eller er de det?) utspill stopper ikke med utdanningsminister Øystein Djupedals mindre famøse ordvalg de siste ukene. Også kulturminister Trond Giske ønsker å markere seg på den fronten.

(Foto: Scanpix)

- Giske var på Norsk kulturråds årskonferanse på BI i går, og da kom han i følge NRK med denne setningen: "Jeg er forbauset over hvor lite rikinger leverer tilbake til samfunnet, så jeg vil appellere til de rikes «dødsangst». Det må bli sånn at de ikke er i det gode selskap hvis de ikke gir mer til kulturen."

- For det første: Kanskje alle disse "kulturvennene" til Giske begynner å få dårlig råd nå? Kanskje de ikke klarer å leve av den "kulturen" disse fine vennene hans produserer?
- Og for det andre: Hvordan ser Giske for seg at disse rikingene skal utestenges? Kanskje de skal nektes å komme på de rasende festlige "kjendispartyene" som Giske er et mer enn fast innslag på? Å for et nederlag det måtte være.

Giske stoppet ikke med det. Han sa også, med henvisning til Reitanfamilien og andre rikinger: "Vil du være den som fikk smørprisen ned ti øre, eller en som gjorde Norge til et bedre land å leve i? Dette er et dannelsesoppdrag."

- For å si det sånn kjære Trond Giske, så betyr smørprisen mye mer for fattige mennesker her i landet enn det disse fine kulturvennene dine klarer å gulpe opp.
- Norge blir et bedre land å bo i den dagen alle har råd til å spise en skikkelig middag hver dag. Slik er det ikke i dag! Og sett i det perspektivet så kan du, Trond Giske, ta det dannelsesoppdraget ditt å stappe det opp ett sted der sola aldri skinner.


Kommentarer:
Postet av: Torstein Viddal

Jeg var der, men hang meg ikke særlig opp i hva denne Giske sa, da han jo som kjent er proff-lurendreier og ikke til å stole på. Men her er i alle fall mitt vesle referat fra BI-kulturen...Kunst for pengenes egen skyld, referat fra Kulturrådets årsseminar på BI-Nydalen 22/11 Innlederne Vigdis Moe Skarstein og Anne-Britt Gran dro igang det hele, og snakket om at vi nå sto overfor et paradigmeskifte i kulturlivet. Kunsten skulle nå tjene pengene, ikke omvendt, og kunstnerne måtte innstille seg på å skaffe penga sjæl, som andre folk. Forskningsleder Håkon Lorentzen kom så til, og snakket om den maskuline kapitalens penetrasjon av den feminine stat, og sivilsamfunnets hjørne av trekanten med kapitalpenetrerte antydninger både forfra og bakfra. Den dyktige retorikeren og kapitalvennen Arild Hervik fra Møreforskning og Høgskolen i Molde la til at denne debatten om penetrering av kulturlivet hadde «ikke» facitsvar, og på en slik måte at alle likevel skjønte at den nettopp hadde et slikt facitsvar. «Da Røkke kom inn i Molde fotballklubb» var dette både fint og flott for klubben, og slik ville det i stor grad bli også for kulturlivet. Det gjaldt bare å navigere seg inn i «den gode kultursirkelen» og tiltrekke seg snille, rene penger fra konstruksjonen av konsentrasjonsleire rundt om i verden, akkurat som Røkkes overskudd fra byggingen av Guantanamo-leiren nå dryppet nedover Molde fotballklubb. Strålende utsikter for kulturlivet fremover altså. Det var nå tid for lunsj. En liten ekskursjon oppover i dalføret avfødte hypotesen om at det hele dreide seg om noe så naturlig og uavvendelig som erosjon, og i dette tilfelle erosjon av kulturnasjonen. Noen flere foredrag fulgte, før plenumsdebatten og avslutningen ved selveste kulturminister Giske. Det ble klart fra en representant for broderfolket at kulturfolket ufra debatten på seminaret inntok en defensiv posisjon. Politikerne på den annen side, var offensive. Møteleder Gran adopterte raskt denne konstruktive måten å se det på, og innledet fra nå av nye talere med oppbyggelige spørsmål som «Er du på defensiven?» og «Hvorfor er du på defensiven?». Det hele ble riktig festlig, og alle så at kulturfolket helt uten grunn var på defensiven, mens representantene for politikken og verdiskapningen inntok de rette offensive posisjonene. Noen mente den ubehagelige og/eller eksperimentelle kunsten bare kunne omtales som grunnforskning, og så ville de rene pengene fra næringslivet sildre nedover deres ulønnsomme, patetiske små sysler. Mer defensive talere ropte alarm og sa sponsorene fra næringslivet kun ville ha kjendiser og mediefokuserte kunstnere. For bedriftenes eneste ansvar var jo tross alt bunnlinjen. De offensive: «Det er for få store kapitalister i Norge». Det er det som selve problemet. Med større forskjeller i samfunnet vil også de smale kunstnerne få det fetere. Og «Er fotballen flinkere enn kulturen til å forstå hva næringslivet har av behov?» De defensive samlet hodene sine til en siste krampaktig og megadefensiv offensiv: «Økte midler til kultur vil ikke føre til oppheting av økonomien, så kan vi ikke bare ta en milliard fra oljefondet?» Og mer filosofisk: «Hvorfor er vi her idag? På BI?» Før Erik Rudeng fra Stiftelsesforeningen klemte til med en kraftsalve som vant alle defensivistenes trampeklapp. Han sa om Norge at «rikdom uten kulturambisjoner fører til degenerering.» Kunstneriske innslag fra Kultur-Giske og Kurt Johannesen glattet over det hele.Det hadde vært en fin-fin dag på BI.

24.11.2005 @ 16:01
URL: http://fehodeode.blogspot.com
Postet av: Knut Stian Olsen

Tusen takk for et resyme av denne debatten på BI:o)

24.11.2005 @ 16:08
URL: http://knutstianolsen.weblogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/426439