Er voldtekt kvinnens skyld..?

Min Mening skal denne gangen gjøre noe så sjeldent som å "stjele" en hel artikkel. Artikkelen er hentet fra Dagsavisen og er skrevet av politisk journalist i nettopp Dagsavisen Kaia Storvik. Jeg kaller det en artikkel, men det er egentlig en kommentar til advarslene til kvinner i hovedstaden fra politi, voldtektsmottak etc.

Her er kommentaren:

---

Oslo-politiet har, som vanlig når kvinner blir utsatt for seksuelle overgrep i det offentlige rommet, vært ute og bedt kvinner passe seg. Hittil i juli skal fem kvinner ha blitt voldtatt på gata i Oslo. Det er fem for mange, men det betyr ikke at vi andre skal gå rundt og være redde.

Sant å si forventer jeg ikke så veldig mye fra Oslopolitiet når det gjelder verken prinsipielle holdninger eller den praktiske holdningen til voldtekt. De har aldri prioritert denne typen kriminalitet, og har en lang og stygg historie der de mer eller mindre har trakassert kvinner som har anmeldt overgrep. Det siste utspillet er bare ett i rekken som legger ansvaret over på kvinnene, i stedet for at det blir en skandale for politiet at de ikke lykkes bedre og raskere når slik alvorlig kriminalitet skjer i deres distrikt.

Det er mer skremmende at Dixi ressurssenter for voldtatte ønsker å være med på å skremme norske kvinner. Brit Opjordsmoen, fungerende leder på senteret, oppfordrer hovedstadens kvinner til å ta ansvar for å unngå voldtekt. Hun har en lang rekke med gode råd, som hun dessverre underbygger dårlig.

Det ene åpenbart dumme med disse uttalelsene er at det selvsagt ikke er kvinners ansvar at de blir voldtatt. Ansvaret ligger utelukkende hos overgriperen. Et annet kanskje enda større problem er at det er lite som tyder på at alle forholdsreglene man oppfordres til å ta, hjelper i det hele tatt. Utover at man selvsagt vil få utrolig skyldfølelse hvis man blir utsatt for noe, og man ikke har fulgt alle «ikke bli voldtatt»-tipsene.

Etter at både politi og rettsvesen har fått ramsalt kritikk for å la kvinners klær få utslag i hvordan voldtektsofre og deres overgripere blir behandlet, er det ikke lenger noen som nevner korte skjørt. Denne gangen er det alkohol, sene kvelder og det å være alene man skal unngå. Fulle piker blir lett offer, opplyser Oslo-politiet, uten at de har ordentlig statistikk som viser at det er tilfellet. Men alle vet selvsagt at skikkelige piker ikke blir skikkelig fulle. Og gjør de det kan de åpenbart skylde seg selv.

Dessuten skal man «se seg for». Men man kan dessverre heller ikke se hvem som er voldtektsforbrytere. De kan være tynne, tykke, høye, lave, eldre, unge, muskuløse eller pinglete, brune eller hvite. Hvis man skal gå rundt og passe seg for voldtektsmenn, må man altså passe seg for alle menn. Det vil være til stor skade både for samfunnet og den enkelte, for å si det sånn. For ikke å snakke om fullstendig bortkastet, og veldig trist.

Når det gjelder disse forholdsreglene man skal ta, som visstnok skal hjelpe, kan jeg ikke annet enn å lure på hvor i alle dager de tar dem fra. Man blir oppfordret til å løpe rundt med pepperspray, alltid ta drosje, ikke være alene, ikke være full, ikke være ute sent. Dessuten bør man helst ikke være ung.

Jeg har overhodet ikke fulgt reglene. Jeg har svevet rundt i denne byen siden jeg var 16 år gammel, ofte alene, i enkelte tilfeller nokså full på uanstendige tidspunkter, og med noe i alle fall moren min, og sikkert også Oslo-politiet, har ment var altfor korte skjørt. Ingenting har skjedd med meg.

Grunnen til dette urettferdige utfallet, er at det ikke går an å passe seg for voldtekt. Den triste sannhet er at vi ikke vet ikke hva som får menn til å voldta, og ingenting tyder på at det er en spesiell type adferd fra kvinnenes side som fører til at de blir voldtatt. Dixi ressurssenter oppgir dessuten selv at 85 prosent av dem som henvender seg til senteret er blitt utsatt for overgrep av en de kjenner. En partner, en kollega eller en venn. Dersom man statistisk skal passe seg for noen, er det altså kjentfolk. Uten at jeg nødvendigvis synes det er en god idé at alle kvinner går rundt og ser mørkt på kjærester og kolleger, og tenker på voldtekt.

Det går til enhver tid voldtektsmenn løs i Oslo, og sannsynligvis i de aller fleste andre byer i verden. At det nå i juli har vært en statistisk opphoping på fem overfallsvoldtekter i vårt egen hovedstad, er ikke hyggelig. Men det betyr ikke at sjansen for å bli voldtatt er enorm. Faktisk er sjansen for å bli voldtatt på gata i Oslo forsvinnende liten. Sjansen for å bli alvorlig skadd eller drept i trafikken er omtrent 25 ganger så stor. Å forsøke å få en halv million kvinner til å endre sin adferd, er et svært alvorlig inngrep. Da skal man vite at det har effekt.

Det er imidlertid et faktum at både politiet, voldtektsmottaket og Dixi melder om flere henvendelser i år enn i fjor. Paradoksalt nok trenger ikke det å være en dårlig ting. Voldtekt er et område der det alltid har eksistert gigantiske mørketall. Norske kvinner har visst at sjansen for at gjerningsmannen blir tatt, dømt og straffet er ekstremt liten, mens kvinnens prosess for å sørge for disse tingene alltid har kostet mye. Kanskje opplever nå flere ofre at det allikevel er verdt bryet, at de har steder å henvende seg, at deres egen verdi er så høy at de uansett er villige til å forsøke å få en oppreisning. I så fall er det høye antallet henvendelser positivt. Det betyr ikke nødvendigvis at det begås flere voldtekter.

På sine egne nettsider skriver Dixi at voldtekt ikke bare krenker det enkelte offer, men skaper frykt hos andre og dermed rammer langt flere enn den voldtatte selv. Kanskje har ikke fungerende leder Opjordsmoen lest akkurat det.

Men justisminister Knut Storberget har vært krystallklar. Det er ikke norske kvinner som skal endre sin adferd for å slippe å bli voldtatt. Det er det voldtektsmennene som skal. Det er strålende. Men det hadde ikke skadet hvis Oslo-politiet også gjorde en litt mer imponerende innsats for å få tak i dem som voldtar. Og Dixi ressurssenter holdt seg til det de er gode på; nemlig å hjelpe dem som har blitt utsatt for overgrep. Ikke hjelpe politiet med å skremme alle kvinner fra vettet og et godt liv.

---

Min Mening støtter opp om det Kaia Storvik skriver. Det er ene og alene voldtektsforbryteren som er den skyldige her. Ikke ofrene. Kvinner; la dere aldri lure til å tro at det er noen ting som helst i deres atferd som er skyld i voldtekten. Det er det nemlig ikke. Det er bare i syke forskrudde voldtektsmenn sitt hode (og politiet og Dixi) at det er slik...


Dagsavisen er informert om "tyveriet"


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/1708778