Kjære hjernetunge filosofblogger

For en tid tilbake skrev jeg dette innlegget her:

---

Dagens Einsteinuttalelse kommer fra en dame som heter Inger-Lise Simonsvik og bor i Gravdal i Laksevåg. Som nestleder for Gravdal Vel uttaler hun seg til Bergens Tidende om å få åpen soning for fanger i nabolaget:

"Alle fortjener en ny sjanse, også de som sitter i fengsel. Men at de legger det midt blant folk forstår jeg ikke"

Kjære Simonsvik, det er nok mye du ikke forstår. Hvor i all verden skulle fangene få en ny sjanse hvis det ikke var midt blant folk? Langt til skogs? Til fjells? På vidda? Eller kanskje på månen? Nei Simonsvik, skal de innsatte få en ny sjanse så må nok det bli ute blant folk.

---

Og fikk dette til svar nå i dag:

Postet av: Einstein

Kjære hjernetunge filosofblogger, det er nok mye du ikke forstår heller. Om du hadde eid en bolig i et nabolag som Gravdal, ville du nok vært mer på nivå med Simonsvik enn det du gir deg ut for. Her handler det ikke om å få en ny sjanse, det handler om å få innsatte til å "fungere" som vanlige mennesker igjen; ta seg en tur på butikken for å kjøpe melk og brød uten å sette en sprøyte, få tvangstanker om småpiker, eller akuttbehov for smånasking på veien. De har allerede fått en ny sjanse ved å sitte i norske landsfengsler, og en integrering i et satt og pensjonistpreget samfunn som i Gravdal er ikke riktige måten å gå frem på. De har levd et rederlig liv og kommer nå til å leve sine siste år i frykt av hva som kan skje med sine nye naboer, gamle mennesker blir fort bekymret. Tenk deg at du har en datter på både 6 og 12 år som skal leke og gå på skolen oppi alt dette? Tenk deg nøye om før du vurderer å hakke ned på noen som kanskje ikke vil ha "eks-kriminelle" i adressen ved siden av - hva er vel en ny sjanse verd om alle rundt deg frykter deg og hva du kan finne på. Tenk en gang til på det, så kan du selv bestemme om du ville hatt de på vidda eller til nabo.


---

Jeg svarte selvsagt slik:

Postet av: Knut Stian Olsen

Jeg tror jeg har mer enn nok grunnlag for å mene det jeg mener og atpåtil mene at jeg har rett.

Jeg har selv vært en av "disse skumle kriminelle" helt til for 3 år siden. Og det å få en ny sjanse midt ute blant folk (uansett alder på denne befolkningen) er svært viktig for de som prøver å gjøre noe med livssituasjonen sin.

Jeg er ikke det minste redd for å få en narkoman til nabo, faktisk ville jeg heller hatt en narkoman som nabo enn en med slike holdninger som deg. De narkomane er ikke annet enn mennesker de også, men slike holdninger som du utviser er ikke forenelig med mitt syn på mennesker.

Min sønn, som nå er to år, vil nemlig jeg at skal få vokse opp i virkelighetens verden og ikke i en falsk verden. I virkelighetens verden finnes det både narkomane, kriminelle og ikke minst finnes det tullinger der...

---

Hjernetung filosofblogger altså. Jeg er smigret....


Kommentarer:
Postet av: Martin

Jeg tror narkomane flest er svært hyggelige folk. Eneste er at jeg har en frykt som kanskje er litt tåpelig. Jeg er redd for å tråkke på sprøyter som har blitt brukt =S

31.07.2006 @ 17:07
URL: http://www.martindrange.abcblogg.no
Postet av: Knut Stian Olsen

Det er nok bare en fare om du går barbent. Sprøytespissene er så tynne og myke at de ikke tranger gjennom en vanlig skosåle

01.08.2006 @ 00:17
URL: http://knutstianolsen.weblogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/1717475